Ble for dyrt i første omgang

Siden samboeren Kristian Bratberg Kylstad overtok sin hjemgård samme året som Nora overtok ville fjøsbygging i tillegg til kjøp av to gårder ha endt med en gjeldsbelastning på 30–40 millioner. Det syntes de var litt for risikabelt som nye drivere og fjøsplanene ble lagt litt på vent. Med en gjennomarbeidet og robust driftsplan basert på tall fra egen produksjon og en totalkostnad på 20 millioner ble planene tatt fram igjen i fjor. Etter først å ha gått negative signaler fra Innovasjon Norge i juni ble det endelig stang inn i september. Da Buskap er på besøk i slutten av mai er grunnarbeid og støping i full gang. Innvielse er planlagt i november. Nora sier investeringstilskuddet på 3,5 millioner var avgjørende for beslutningen om å bygge, men hun synes det er urimelig at hun straffes for at farfaren var framsynt da han bygede løsdrift i 1967. Hadde Nora hatt båsfjøs hadde tilskuddet økt med 1,5 millioner.

38 x 45 meter

Fjøset, som Nora hentet inspirasjon til i Nederland, vil bli nesten firkantet (38 x 45 meter), har seks liggebåsrekker og to fôrbrett mot yttervegg. En stor halmbinge på 150 kvadratmeter til kalvings-/velferds/-, sinkubinge kan med lettgrinder enkelt deles opp i flere binger. Bygget skal isoleres, men ha naturlig ventilasjon med gardiner med luftfylte, isolerende «pølser» og utlufting gjennom piper. Flyterenner (med bakspyling) ville også Nora ha siden dette blir et rent melkekufjøs med relativt løs avføring. Og ikke å forglemme rosinen i pølsa: Noras balkong med dronningutsikt over fjøset.

Og god oversikt over alt som skjer i fjøset med 101 liggebåser var et sterkt argument for Nora til å bygge på denne måten. God plass til dyra har vært førende i planleggingen. Derfor er det 7,3 meter fra melkerobot til liggebåsrekker og 4,7 meter fra liggebåsrekke til fôrbrett.

- Jeg er overbevist om at for lite areal til dyra vil gå ut over produksjon og dyrevelferd. Derfor ønsker jeg ikke å bygge bare akkurat det reglene krever. Ikke minst tror jeg 1. kalvskyrne vil få det mye bedre med et mer romslig areal, sier Nora.

Fôrbrettet er også bredt (4 meter) og bygd for å tåle både vekt og størrelse hvis det i framtida kan blir aktuelt med fullfôrvogn.

Viktige bortvalg

For å holde investeringen nede måtte Nora ta noen bortvalg. Hun flytter med begge de to melkerobotene i gamlefjøset. Utfôringen skal skje med en avlesservogn fra 70-tallet til 5 000 kr og med en gammel traktor som trekkvogn. Kalveoppdrettet vil fortsette i kalvehytter, som flyttes inn under takuttrekk på ene siden av nyfjøset. Gamlefjøset vil bli et rent ungdyrfjøs, mens gamle-gamlefjøset fra 1890 som nå huser ungdyr og er tungstelt, vil bli revet. Nora er opptatt av dyr og ikke maskiner. Hun forteller at hun leier nesten alt av traktorkjøring ute på jordene. Selv om hun leier for en million i året, gjør det at hun selv kan konsentrer seg om drifta i fjøset.

Henter marginer på sommermelk

Nora legger opp til konsentrert kalving med forsiktig start i februar og hovedtyngden i mai, juni og juli. På denne måten klarer hun å produsere halve kvoten i månedene med sommerpris, og det er gode kroner å ta med seg. I perioder blir det tett med kalving, og da er Nora i fjøset både sent og tidlig. Er det kalving på gang tar hun seg en tur i fjøset på natta slik at kalven skal få råmelk før det går for lang tid.

Nye muligheter

Når kua flytter ut blir det god plass til ungdyra i gamlefjøset. Nora, som inseminerer selv, legger opp til romslig kvigeoppdrett siden hun opplever at det er enkelt å få solgt både insemineringsklare og drektige kviger til gode priser. Hun har tenkt litt på muligheten for å ta på seg kvigeoppdrettet for en annen melkeprodusent, slik det ikke er uvanlig at det blir gjort i Danmark.

Alle timer lønnes

Kukompaniet driftes med en fast ansatt gårdskar som i 15 år har tatt turen til Norge fra Kroatia fra mars til oktober. I tillegg er det tre landbruksstudenter som deltar på timebasis. Nora selv og Kristian skriver timer på alt de gjør og alle timer avlønnes med 300 kr. Blir det overskudd i drifta etterbetales økt lønn. Noe gras kjøpes inn fra Kristian i tillegg til at han står for mye av leiekjøringen. Han har finsnitter, og det mest av graset legges i de fire plansiloene.

- Jeg kan fint produsere 700 tonn i nyfjøset. Egentlig håper jeg at jeg kan leve av det ved å være god på den produksjonen. Men fjøset tåler større produksjon, og blir det aktuelt kan det også bygges ut.